Myndigheter

Klima- og miljødepartementet (KLD) ga Miljødirektoratet (MD) tidlig i 2017 en presisering av tidligere oppdrag vedrørende tiltaksvurderinger mot marin forsøpling og mikroplast. Under overskriften Oppdrag om oppfølging av tiltaksvurdering for mikroplast er følgende beskrevet:            

Forskrift om forurensning fra småbåthavner
Miljødirektoratet bes om å utrede tiltak for å redusere forurensning av mikroplast og miljøgifter fra småbåthavner ved blant annet å utrede mulighetene for å stille forskriftskrav til drift av småbåthavner over en viss størrelse, inkludert oppsamling og rensing av avrenning fra spyleflater.

Svaret fra MD ble oversendt KMD 04.12.2019 og viser en omfattende gjennomgang av problemstillingen.

  • MD har utredet hvordan en forskrift som regulerer utslippene av miljøgifter som kobber, sink og mikroplast kan omfatte småbåthavner, opplagsplasser, slipper og liknende virksomheter som har infrastruktur for overflatebehandling av fritidsbåter kan innrettes.
  • Kobberutslippene fra småbåthavnene er på linje med utslippene fra landbasert industri og impregnert trevirke, men de er små sammenlignet med oppdrettsnæringen.
  • MD mener at en eventuell forskrift bør stille krav til oppsamling og rensing av forurenset spylevann fra fritidsbåter. Det må også vurderes hvilke krav som skal stilles til prøvetaking av renset spylevann for å overvåke effekten. Videre bør det vurderes om og i så fall hvilke krav som skal stilles til oppsamling av avvirket og overflødig materiale som stammer fra andre former for vedlikehold, slik som pussing og skraping.
  • MD peker på behov for en differensiert regulering, og mener at en forskrift bør legge opp til en regulering av større anlegg med en nedre grense på 100 fritidsbåter. Samtidig kan nye krav føre til et skifte mot færre og større småbåthavner i sårbare eller belastede områder.
  • I TILTAKSVURDERINGEN oppsummerer MD tre typer tiltak som kan begrense utslippene fra småbåthavner og fritidsbåter:
  1. Tiltak som fanger opp og renser forurenset spylevann og avskrap (Eksempel: Spyleplass med rensing på land)
  2. Tiltak som helt eller delvis reduserer bruken av bunnstoff (Eksempel: Vaskeanlegg med rensing for båter i sjøen)
  3. Tiltak som tar bort utslipp av mikroplast og miljøgifter (Mekanisk og hydraulisk fjerning av forurenset grunn og sedimenter)
  •   Støtte til alternative løsninger. MD peker på at for å stanse utslippene av forurensning og mikroplast når fritidsbåtene ligger i vann uten at skrogene blir begrodd, vil den beste løsningen være om det kan utvikles alternativer til dagens bunnstoff som ikke lekker ut helse- og miljøskadelige stoff eller som ikke avgir mikroplast. Siden det ikke finnes slike produkter i dag, kan det være en mulighet å gi økonomisk støtte til forskning og utvikling av miljøvennlige produkter for å forhindre begroing.

 

Marine Pro tolker svaret fra MD som positivt for vårt utviklingsprosjekt av skrogvaskesystemet hullwasheco®. Vårt flytende skrogvaskeanlegg representerer både et tiltak som helt eller delvis reduserer bruken av bunnstoff ved å hindre at båtskrogene blir begrodd, og det sørger for at helse- og miljøskadelige gifter ikke lekker ut, samt at mikroplast ikke blir avgitt til sjøen.   

Omtrent halvparten av alle fritidsbåter antas å ha behov for antibegroingstiltak. Omtrent halvparten av disse egner seg for flytende skrogvaskeanlegg.